Pamaquine: Et syntetisk antimalariamiddel med begrenset effekt og bivirkninger

Pamaquine er et syntetisk antimalariamiddel som ble utviklet på 1940-tallet og ble brukt til å behandle malaria tidligere. Det brukes ikke lenger som en førstelinjebehandling for malaria på grunn av dens begrensede effekt og potensielle bivirkninger.

Pamaquine er en analog av kinin, som er en naturlig forekommende antimalariaforbindelse som finnes i barken på cinchona-treet. Pamaquine virker ved å forstyrre veksten av malariaparasitten i røde blodlegemer, hindre den i å formere seg og forårsake symptomer.

Pamaquine har imidlertid flere begrensninger som behandling for malaria. Det er ikke effektivt mot visse stammer av parasitten, og det kan forårsake bivirkninger som kvalme, oppkast og diaré. I tillegg har pamaquine-resistente stammer av parasitten dukket opp i enkelte deler av verden, noe som gjør den mindre effektiv i disse områdene.

Som et resultat er pamaquine ikke lenger mye brukt som førstelinjebehandling for malaria, og andre antimalariamedisiner som f.eks. ettersom artemisinin-baserte kombinasjonsterapier (ACTs) nå foretrekkes på grunn av deres større effektivitet og sikkerhet.