Ancylocladus - Forhistorisk fisk med en unik kroppsform og tannstruktur

Ancylocladus er en forhistorisk slekt av utdødde strålefinnede fisker som levde i perioden tidlig til mellomtrias, for rundt 248 til 235 millioner år siden. Navnet Ancylocladus kommer fra de greske ordene "ankylo", som betyr "bøyd" eller "skjev", og "klados", som betyr "gren". Dette refererer til den karakteristiske bøyde eller buede formen til fiskens tannplater.

Ancylocladus ble først beskrevet i 1845 av den tyske paleontologen Hermann von Meyer, basert på fossile rester funnet i Tyskland. Siden den gang har en rekke andre eksemplarer blitt oppdaget i Europa, Afrika og Nord-Amerika.

Ancylocladus er kjent for sin unike kroppsform og tannstruktur. Fisken hadde en lang, slank kropp med et avrundet hode og en spiss hale. Tannplatene var arrangert i et karakteristisk buet eller bøyd mønster, noe som kan ha hjulpet fisken til å sile matpartikler fra vannet. Den nøyaktige dietten til Ancylocladus er ikke kjent med sikkerhet, men det antas å ha v
rt en kjøttetende art som rov på små vannlevende dyr som fisk og krepsdyr.

Ancylocladus anses å v
re et av de tidligste kjente eksemplene på en strålefinnet fisk. , og dens fossiler finnes i bergarter fra triasperioden. Slekten inkluderer flere arter, inkludert A. Meyerii, A. Saurianus og A. Longipinnis.