Forstå amyloidfibriller i sykdomsprogresjon

Amylo er en type proteinaggregat som er assosiert med ulike sykdommer, inkludert Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og type 2 diabetes. Amyloidfibriller er lange, tynne fibre sammensatt av beta-sheet-rike proteinfragmenter som er motstandsdyktige mot nedbrytning og kan akkumuleres i vev over tid, noe som fører til cellul
r toksisitet og vevsskade.

Ved Alzheimers sykdom dannes amyloidfibriller fra amyloid-β (Aβ) peptid, som er avledet fra nedbrytningen av amyloid forløperprotein (APP). Disse fibrillene hoper seg opp i hjernen og danner uløselige plakk som antas å forstyrre normal hjernefunksjon og bidra til utviklingen av sykdommen.

Ved Parkinsons sykdom dannes amyloidfibriller fra alfa-synukleinproteinet, som finnes i hele nervesystemet. Disse fibrillene akkumuleres i hjernen og forårsaker degenerasjon av dopaminproduserende nevroner, noe som fører til motoriske symptomer på sykdommen.

Ved diabetes type 2 dannes amyloidfibriller fra proteinet apolipoprotein C-I (APOC1), som er involvert i lipidmetabolismen. Disse fibrillene hoper seg opp i bukspyttkjertelen og bidrar til utvikling av insulinresistens og beta-celledysfunksjon.

Amyloide fibriller er også assosiert med andre sykdommer, som prionsykdommer, hvor de dannes fra feilfoldede prionproteiner, og amyloidose, hvor de dannes fra en rekke ulike proteiner.

Samlet sett er amyloidfibriller et vanlig tema ved mange sykdommer, og forståelse av deres struktur og funksjon er et aktivt forskningsområde innen biomedisin.