Forstå Zwinglianism: Nøkkeltro og praksis fra den sveitsiske reformasjonen

Zwinglianism er en teologisk og kirkelig bevegelse innenfor protestantismen som ble initiert av Huldrych Zwingli (1484-1531), en sveitsisk reformator. Den er preget av flere viktige oppfatninger og praksiser, inkludert:

1. Skriftens forrang: Zwinglianere mener at Bibelen er den ultimate autoritet for tro og praksis, og at den bør tolkes i bokstavelig forstand.
2. Avvisningen av sakramental teologi: Zwingli avviste den katolske doktrinen om transsubstantiasjon (troen på at brødet og vinen som brukes i nattverden er forvandlet til Kristi faktiske legeme og blod), og så i stedet på nattverden som et minnemåltid.
3. Betydningen av forkynnelse: Zwingli mente at forkynnelse var det prim
re middelet for å formidle evangeliet til folket, og at det skulle gjøres på en klar og grei måte.
4. Avskaffelsen av geistlig sølibat: Zwingli mente at prester og andre religiøse ledere burde få lov til å gifte seg, da han ikke så noe bibelsk forbud mot det.
5. Talsmannen for en mer desentralisert kirkestruktur: Zwingli mente at kirken burde organiseres på en mer desentralisert måte, med mer autoritet gitt til lokale menigheter og mindre til sentraliserte myndigheter.
6. Avvisningen av
re for helgener og bilder: Zwingli avviste den katolske praksisen med å
re helgener og bilder, da han så det som en form for avgudsdyrkelse.
7. Vektleggingen av personlig tro og frelse: Zwingli mente at frelse er en gratis gave av Guds nåde, mottatt gjennom tro alene (sola fide), og at gode gjerninger er troens frukt, men ikke bidrar til frelse.

Zwinglianisme hadde en betydelig innvirkning om utviklingen av protestantismen i Sveits og utover, og dens ideer fortsetter å påvirke protestantisk teologi og praksis i dag.