Hva er kompilering?

Kompilering er prosessen med å konvertere kildekode skrevet på et programmeringsspråk til maskinkode som kan utføres av en datamaskin. Kildekoden analyseres og transformeres til maskinkode ved hjelp av en kompilator, som er et programvareverktøy som utfører denne oppgaven.

Kompileringsprosessen involverer vanligvis flere trinn:

1. Forbehandling: Kildekoden ryddes opp og klargjøres for kompilering ved å fjerne kommentarer og andre direktiver som ikke er nødvendig for kompileringsprosessen.
2. Leksikalsk analyse: Kildekoden er brutt ned i individuelle tokens, som nøkkelord, identifikatorer og symboler.
3. Syntaksanalyse: Tokenene analyseres for å sikre at de danner et gyldig program i henhold til språkets syntaksregler.
4. Semantisk analyse: Betydningen av programmet sjekkes ved å analysere relasjonene mellom tokens og språkets semantikk.
5. Mellomkodegenerering: Kildekoden oversettes til mellomkode, som er en representasjon på høyere nivå av programmet som lettere kan optimaliseres og transformeres.
6. Optimalisering: Mellomkoden er optimalisert for å forbedre ytelsen til den resulterende maskinkoden. Dette kan inneb
re teknikker som sløyfeutrulling, eliminering av død kode og registerallokering.
7. Kodegenerering: Den optimaliserte mellomkoden oversettes til maskinkode, som er den endelige formen av programmet som kan kjøres av datamaskinen.

Målet med kompileringen er å lage et kjørbart program som kan kjøres på en datamaskin. Det kompilerte programmet kan lagres på en lagringsenhet, for eksempel en harddisk eller solid-state-stasjon, og lastes inn i minnet når det er nødvendig. Når programmet kjøres, kjøres maskinkoden av datamaskinens prosessor, som utfører instruksjonene i programmet.