Betydningen av Areopagitt i Det nye testamente og tidlig kristen tradisjon

Areopagitt (gresk: Αρεοπαγίτης, Areopagites) er et begrep som brukes i Det nye testamente for å beskrive en gruppe mennesker som ble ansett for å v
re «av Areopagos» eller «av Areopagos-høyden». Areopagos var en høyde i Athen, Hellas, som ble assosiert med guden Ares og ble antatt å v
re stedet for det gamle athenske råd.

I Det nye testamente brukes begrepet Areopagite for å beskrive en gruppe mennesker som ble ansett for å v
re medlemmer av rådet på Areopagos, og som ble antatt å v
re kloke og kunnskapsrike på Guds veier. Begrepet brukes i Apostlenes gjerninger for å beskrive en gruppe mennesker som ble omvendt til kristendommen av apostelen Paulus, og som ble ansett for å v
re blant de første konvertittene til kristendommen i Athen.

Uttrykket Areopagite har også blitt brukt i senere kristne tradisjon for å beskrive en gruppe tidlige kristne forfattere og teologer som var knyttet til rådet på Areopagos. Disse forfatterne, inkludert St. Dionysius Areopagite og St. Gregory Palamas, var kjent for sin visdom og kunnskap om troen, og ble ansett for å v
re blant de viktigste personene i utviklingen av kristen teologi og spiritualitet.

Samlet sett er begrepet Areopagite er et begrep som har blitt brukt i Det nye testamente og senere kristen tradisjon for å beskrive en gruppe mennesker som ble ansett for å v
re kloke og kunnskapsrike i Guds veier, og som var knyttet til rådet på Areopagos i Athen.