Forstå Sadh eller Sadhana i hinduisme, buddhisme og jainisme
Sadh eller Sādhanā (sanskrit: साधना) er et begrep som brukes i hinduisme, buddhisme og jainisme for å referere til de åndelige praksisene og disiplinene som et individ påtar seg for å oppnå åndelig vekst, selvrealisering og frigjøring. Ordet "sadh" kommer fra sanskritroten "sadhana", som betyr "å kultivere" eller "å praktisere."
I hinduismen er sadh ofte assosiert med yogaens vei og jakten på åndelig kunnskap (Vedanta) som et middel å oppnå moksha, eller frigjøring fra syklusen av fødsel og død. I buddhismen refererer sadh til praksisen med meditasjon, oppmerksomhet og etisk oppførsel som hjelper individer å dyrke visdom, medfølelse og mental disiplin på veien til opplysning. I jainismen er sadh assosiert med overholdelse av løfter og praktisering av ikke-vold, selvkontroll og selvrensing som et middel for å oppnå åndelig frigjøring.
Samlet sett er sadh et begrep som understreker viktigheten av disiplinert åndelig praksis og egeninnsats for å oppnå åndelig vekst og frigjøring.



