Hva er Sharding og hvordan fungerer det?

Et shard er en del av en database som er delt opp fra hoveddatabasen og lagret på en separat server eller plassering. Dette gir mulighet for horisontal partisjonering, der visse oppgaver eller data kan distribueres på tvers av flere servere for å forbedre ytelsen og skalerbarheten. . Ved å dele opp dataene i mindre shards, kan hver server fokusere på et spesifikt delsett av dataene, redusere belastningen på individuelle servere og forbedre den generelle systemytelsen.

Det finnes forskjellige typer sharding, inkludert:

1. Områdebasert sharding: Dette inneb
rer å dele inn dataene i områder basert på en spesifikk nøkkel eller attributt, og tilordne hvert område til et separat shard. For eksempel kan en database for en e-handelsside bruke rekkeviddebasert sharding for å dele kunder inn i forskjellige shards basert på etternavnet deres.
2. Hash-basert sharding: Dette inneb
rer å bruke en hash-funksjon for å kartlegge data til forskjellige shards basert på en bestemt nøkkel eller attributt. For eksempel kan en sosial medieplattform bruke hasj-basert sharding for å distribuere brukere på tvers av forskjellige shards basert på brukernavnet deres.
3. Konsekvent hashing: Dette er en variant av hash-basert sharding som sikrer at hvert shard inneholder en konsistent delmengde av dataene, selv når antallet shards endres. Dette kan bidra til å forbedre ytelsen og skalerbarheten til systemet.
4. Sammensatt sharding: Dette inneb
rer å bruke en kombinasjon av rekkevidde-basert og hash-basert sharding for å distribuere dataene på tvers av flere shards. For eksempel kan en online spillplattform bruke sammensatt sharding for å dele spillere inn i forskjellige shards basert på deres plassering og spilltype.

Sharding kan gi flere fordeler, inkludert:

1. Forbedret ytelse: Ved å distribuere data på tvers av flere servere, kan sharding bidra til å forbedre ytelsen til systemet ved å redusere belastningen på individuelle servere.
2. Skalerbarhet: Sharding gir mulighet for horisontal partisjonering av dataene, noe som gjør det lettere å skalere systemet ved å legge til flere servere etter behov.
3. Fleksibilitet: Sharding kan brukes til å distribuere data basert på ulike attributter eller nøkler, noe som gir større fleksibilitet i hvordan dataene lagres og behandles.
4. Høy tilgjengelighet: Ved å distribuere dataene på tvers av flere servere kan sharding bidra til å forbedre tilgjengeligheten til systemet ved å redusere risikoen for et enkelt feilpunkt.

Men sharding har også noen potensielle ulemper, inkludert:

1. Økt kompleksitet: Sharding kan legge til kompleksitet til systemet, da det krever ekstra infrastruktur og vedlikehold.
2. Datakonsistens: Deling kan gjøre det vanskeligere å sikre datakonsistens på tvers av de forskjellige shards, da endringer som er gjort på ett shard kanskje ikke umiddelbart gjenspeiles i andre shards.
3. Nettverksforsinkelse: Kommunikasjon mellom de forskjellige shards kan introdusere nettverksforsinkelse, noe som kan påvirke ytelsen til systemet.
4. Datalokalitet: Deling kan gjøre det vanskeligere å sikre at data lagres på samme server eller plassering som applikasjonen som har tilgang til dem, noe som kan påvirke ytelsen til systemet.