Forstå entablatur i arkitektur

Entablatur (fra det latinske ordet "entabulare", som betyr "å legge på et bord") refererer til den horisontale strukturen til bjelker og buer som spenner over en åpning eller deler to rom i arkitekturen. Det inkluderer overliggeren, arkitraven, frisen og gesimsen, som er de ulike komponentene i en klassisk entablatur.

I klassisk arkitektur var entablaturen typisk sammensatt av tre hoveddeler: arkitraven, frisen og gesimsen. Arkitraven er den laveste delen av entablaturen, og hviler på toppen av søylene eller veggene som støtter den. Frisen er midtseksjonen, ofte dekorert med relieffer eller skulpturer. Gesimsen er den øverste delen, som tjener som en krone eller finish til entablaturen.

I moderne arkitektur brukes begrepet "entablatur" noen ganger bredere for å referere til enhver horisontal struktur som spenner over en åpning eller deler to rom, uavhengig av dens klassiske elementer eller proporsjoner.