Avdekke de gamle slangene til Palaeophis

Palaeophis er en forhistorisk slekt av slanger som levde under paleocen og eocen epoker, for rundt 60 til 50 millioner år siden. Navnet "Palaeophis" kommer fra de greske ordene "paleos", som betyr "gammel", og "ophis", som betyr "slange."

Palaeophis var en gruppe store, serpentinslanger som sannsynligvis var topprovdyr i deres økosystemer. De hadde lange, slanke kropper med kraftige muskler og skarpe tenner. Noen arter av Palaeophis er kjent for å ha nådd lengder på over 6 meter (20 fot).

Palaeophis-fossiler er funnet i mange deler av verden, inkludert Nord-Amerika, Europa og Asia. De finnes ofte i assosiasjon med andre paleocene og eocene fossiler, for eksempel fra tidlige pattedyr og fugler.

En av de mest kjente artene av Palaeophis er P. major, som ble beskrevet fra et nesten komplett skjelett funnet i London Clay Formasjon i England. Andre arter inkluderer P. elegans, P. gigas og P. minor.

Palaeophis er en viktig del av fossilhistorien fordi den gir innsikt i utviklingen av moderne slanger og økosystemene i paleocen og eocen.