Den ikoniske Parthenos fra antikkens gresk mytologi og arkitektur

Parthenos (gresk: Παρθένος) er et begrep som brukes i gammel gresk mytologi og arkitektur for å referere til en statue eller et bilde av en naken kvinneskikkelse, ofte avbildet som gudinnen Athena eller Afrodite. Selve ordet "parthenos" betyr "jomfru" på gresk, og begrepet ble brukt for å beskrive disse statuene fordi de ofte ble avbildet som ugifte og kysk.

Den mest kjente Parthenos er den som sto i Parthenon i Athen, Hellas, som ble bygget i løpet av det 5. århundre fvt og ble viet til gudinnen Athena. Statuen ble skulpturert av Phidias og ble ansett som en av de største kunstneriske prestasjonene i antikkens Hellas. Det var en massiv struktur, over 40 fot høy og laget av elfenben og gull.

Parthenos var ikke bare et kunstverk, men også et symbol på athensk makt og kultur. Det ble sagt at statuen var så vakker at den kunne få alle som så på den til å føle en følelse av
refrykt og undring. Parthenos har blitt et ikonisk symbol på gammel gresk kultur og fortsetter å bli feiret og studert i dag som et av de største kunstverkene i menneskehetens historie.