Den kontroversielle historien til lobotomi: Forstå risikoene og negative effektene

En lobotomi er en type psykokirurgi som inneb
rer å kutte eller skrape bort en del av frontallappen i hjernen. Prosedyren ble utviklet på 1930-tallet og ble popul
r på 1940- og 1950-tallet som behandling for psykiske lidelser som schizofreni, depresjon og angst.
Målet med en lobotomi var å forstyrre de unormale mønstrene for hjerneaktivitet som man trodde kunne bidra til disse forholdene. Prosedyren innebar typisk boring av hull i skallen og innsetting av et kirurgisk instrument kalt leukotom i prefrontal cortex for å kutte eller ødelegge visse nervefibre. terapi (ECT). Prosedyren var imidlertid ikke uten risiko, og mange pasienter som gjennomgikk lobotomi opplevde betydelige personlighetsendringer, kognitiv svikt og andre negative effekter.
Bruken av lobotomi gikk ned på 1960- og 1970-tallet ettersom mer effektive behandlinger for psykiske lidelser ble tilgjengelig, som f.eks. antidepressive medisiner og psykoterapi. I dag utføres ikke lenger lobotomi og regnes som en kontroversiell og stort sett miskreditert prosedyre.