Betydningen av Aediculae i gammel romersk arkitektur

Aedicula (flertall: aedicola) er et arkitektonisk begrep som refererer til en liten helligdom eller en nisje i en vegg, vanligvis brukt til å huse en statue eller et bilde. Ordet er avledet fra det latinske "aedes", som betyr "tempel" eller "hus", og "culus", som betyr "celle" eller "innhegning."

I gammel romersk arkitektur ble aediculae ofte funnet i templer, offentlige bygninger og private hjem, og ble brukt til å vise bilder av guder, gudinner og andre guddommer. Disse nisjene var vanligvis dekorert med intrikate utskj
ringer og skulpturer, og ble ansett som viktige trekk ved bygningens utforming.

I dag brukes begrepet "aedicula" fortsatt i arkitektoniske kretser for å beskrive lignende funksjoner i moderne bygninger, for eksempel små helligdommer eller nisjer som huser kunstverk eller religiøse ikoner.