Den mytiske betydningen av Persefone i antikkens gresk religion og mytologi

Persephone (eller Persephassa, Persipolis) var vårens veksts gudinne i gammel gresk religion og mytologi. Hun var datter av Zevs og Demeter, gudinnen for jordbruk og fruktbarhet, og kona til Hades, guden for underverdenen. Historien hennes er en viktig del av Eleusinian Mysteries, en religiøs festival som ble holdt i antikkens Hellas.
Persephones navn kommer fra de greske ordene "per" som betyr "rundt" og "sephones" som betyr "bringer av glede". Hun ble ofte avbildet som en vakker jomfru, iført en krone av blomster og b
rer et septer laget av blomster. Symbolikken hennes var assosiert med livets og dødens syklus, og vårens evige tilbakekomst etter vinteren.
Myten om Persefone forteller historien om hvordan hun ble bortført av Hades, som ble forelsket i henne mens hun plukket blomster på en åker . Han tok henne med til underverdenen og gjorde henne til sin dronning, noe som fikk moren hennes Demeter til å sørge og lete etter henne. Til slutt ble det gjort en avtale mellom Zevs og Hades som gjorde at Persephone kunne vende tilbake til verden over, men bare i løpet av vår- og sommermånedene, når jorden er fruktbar og grønn. I løpet av høst- og vintermånedene måtte hun tilbake til underverdenen, noe som førte til at jorden ble karrig og kald. Denne myten forklarer årstidenes skiftende, og syklusen av liv og død som skjer hvert år.
Persephones historie har blitt gjenfortalt og omtolket på mange forskjellige måter gjennom historien, og den fortsetter å v
re en viktig del av vestlig kulturarv. Hun blir ofte sett på som et symbol på femininitet, fruktbarhet og livets sykliske natur, og myten hennes har inspirert utallige kunstverk, litteratur og musikk.