Forstå Shakespeares språk og stil

Shakespeare refererer til språket, stilen og temaene som finnes i verkene til William Shakespeare. Her er noen nøkkeltrekk ved shakespearesk språk og stil:

1. Elizabethansk engelsk: Shakespeare skrev under Elizabethan-tiden, som var preget av en s
regen form for engelsk som var forskjellig fra moderne engelsk. Dette inkluderer ord og uttrykk som ikke lenger brukes i dag, samt grammatiske strukturer som er mindre vanlige i moderne engelsk.
2. Poetisk språk: Shakespeare var kjent for sitt poetiske språk, som ofte inkluderte metaforer, lignelser og andre talefigurer. Han brukte også ofte allitterasjon og assonans for å skape en musikalsk kvalitet i forfatterskapet.
3. Kompleks setningsstruktur: Shakespeare-setninger kan v
re ganske lange og komplekse, med flere setninger og fraser som er nestet i hverandre. Dette kan gjøre forfatterskapet hans utfordrende å følge til tider, men det skaper også en følelse av dybde og kompleksitet.
4. Rikt ordforråd: Shakespeare var en mester i språket, og han laget mange ord og uttrykk som fortsatt brukes i dag. Han hadde også en bemerkelsesverdig evne til å skape nye ord og fraser på stedet, noe som har bidratt til den vedvarende populariteten til verkene hans.
5. Universelle temaer: Til tross for at Shakespeare skrev på 1500- og 1600-tallet, fortsetter verkene hans å gi gjenklang hos publikum i dag fordi de omhandler universelle temaer som kj
rlighet, hevn, ambisjoner og dødelighet. Hans skuespill og dikt er også fulle av karakterer som sliter med disse temaene på måter som fortsatt er relevante i dag.

Noen eksempler på shakespearesk språk og stil finnes i følgende sitater:

* "Å v
re, eller ikke v
re: det vil si spørsmålet" (Hamlet, 3. akt, scene 1)
* "Romeo, Romeo, hvorfor er du Romeo?" (Romeo og Julie, 2. akt, 2. scene)
* "Hele verden er en scene, og alle menn og kvinner er bare spillere" (Som du liker det, 2. akt, scene 7)
* "V
r sann overfor deg selv " (Hamlet, 1. akt, scene 3)
* "Hva er i et navn? Det som vi kaller en rose med et hvilket som helst annet navn, vil lukte søtt" (Romeo og Julie, 2. akt, scene 2)