Forstå urimelighet i argumenter: typer, identifikasjon og forbedring
Unsoundness refererer til en situasjon der en konklusjon eller argument er basert på feil resonnement, falske premisser eller ugyldig logikk. Det kan også referere til et bevis som ikke er strengt nok til å fastslå sannheten til en påstand. Med andre ord betyr usunn at argumentet eller beviset ikke er pålitelig eller troverdig fordi det inneholder feil eller feilslutninger.
Spørsmål: Hva er noen vanlige typer uforsvarlighet?
Noen vanlige typer uforsvarlighet inkluderer:
1. Formelle feilslutninger: Dette er feil i logisk struktur, som ugyldige premisser, falske dilemmaer eller sirkul
re resonnementer.
2. Uformelle feilslutninger: Dette er feil i resonnement som ikke involverer formelle feilslutninger, som ad hominem-angrep, stråmannsargumenter eller appeller til følelser.
3. Falske premisser: Dette oppstår når argumentet baserer seg på antakelser som ikke er sanne eller er basert på ufullstendig informasjon.
4. Sirkul
r resonnement: Dette er når et argument stoler på seg selv for støtte, snarere enn på uavhengig bevis eller resonnement.
5. Stiller spørsmålet: Dette er når et argument antar sannheten av det det prøver å bevise, i stedet for å gi bevis eller resonnement for å fastslå gyldigheten.
6. Forhastet generalisering: Dette er når en konklusjon trekkes fra utilstrekkelig eller partisk bevis.
7. Falsk dilemma: Dette er når et argument bare presenterer to alternativer som om de er de eneste mulighetene, mens det faktisk kan v
re andre alternativer.
8. Slipery slope: Dette er når et argument antyder at en hendelse uunngåelig vil føre til en rekke negative konsekvenser uten å gi bevis eller begrunnelse for å støtte denne påstanden. du kan se etter følgende tegn:
1. Inkonsekvenser: Sjekk om argumentet er selvmotsigende eller om det er avhengig av inkonsistente premisser.
2. Mangel på bevis: Hvis argumentet ikke gir noen bevis for å støtte sine påstander, kan det v
re usunt.
3. Feilaktig resonnement: Se opp for formelle feilslutninger, for eksempel sirkul
re resonnementer eller falske dilemmaer.
4. Uklart språk: Hvis argumentet er skrevet på en måte som er vanskelig å forstå eller er tvetydig, kan det v
re uheldig.
5. Emosjonelle appeller: Hvis argumentet baserer seg på følelser i stedet for begrunnede bevis, kan det v
re usunt.
6. Ad hominem-angrep: Hvis argumentet angriper personen som kommer med det motsatte argumentet i stedet for å adressere substansen i påstanden deres, kan det v
re usunt.
7. Stråmannsargumenter: Hvis argumentet gir en uriktig fremstilling eller forvrenger det motsatte synet, kan det v
re uforsvarlig.
8. Appeller til autoritet: Hvis argumentet utelukkende er avhengig av en autoritetsfigurs mening uten å gi bevis eller begrunnelse, kan det v
re usunt. kan:
1. Gi et klart og kortfattet språk.
2. Bruk logiske resonnementer og unngå feilslutninger.
3. Støtt påstandene dine med bevis og data.
4. Ta opp motargumenter og anerkjenne potensielle svakheter i argumentasjonen din.
5. Unngå følelsesmessige appeller og personangrep.
6. Vurder flere perspektiver og informasjonskilder.
7. V
r åpen for tilbakemeldinger og kritikk, og v
r villig til å revidere argumentasjonen din basert på ny informasjon eller argumenter.
8. Bruk passende sitering og referanse for å gi kreditt til de originale kildene til ideer og bevis.



