Betydningen av Sion i jødisk og kristen tradisjon

Sion (hebraisk: ציון, Tzion) er et begrep som brukes i den hebraiske bibelen og i jødisk tradisjon for å referere til Jerusalem eller Israels land. Ordet er avledet fra den hebraiske roten "tsin", som betyr "å grunnlegge" eller "å etablere."

I Bibelen er Sion først nevnt i Salme 2:6, hvor det står skrevet: "Allikevel har jeg satt min konge på min hellige bakke Sion." Her er Sion en metafor for Guds bolig, hvor Han har etablert sitt rike og salvet sin utvalgte konge.

Over tid kom begrepet Sion til å bli assosiert med Jerusalem og Israels land som helhet. I jødisk tradisjon blir Sion sett på som et symbol på Guds n
rv
r og makt, og det brukes ofte om hverandre med navnet "Jerusalem."

I kristen tradisjon brukes Sion noen ganger for å referere til kirken eller fellesskapet av troende, og trekker på den bibelske ideen om Sion som et sted for guddommelig bolig og beskyttelse. I denne sammenhengen blir Sion sett på som en metafor for kristnes åndelige hjem, hvor de finner frelse og enhet med Gud.