Den gamle byen Babylon: Et symbol på makt, velstand og ødeleggelse

Babylon var en by i det gamle Mesopotamia (dagens Irak) som ble bygget for over 4000 år siden. Det var hovedstaden i det ny-babylonske riket, som styrte store deler av det gamle n
re østen fra 600- til 400-tallet fvt. Byen var kjent for sin storslåtte arkitektur, inkludert den berømte Ishtar-porten og Babelstårnet.
Navnet "Babylon" kommer fra det akkadiske ordet "Babilu", som betyr "Guds port." Byen var kjent for sin religiøse og kulturelle betydning, så vel som sin politiske makt og økonomiske velstand. Det var et viktig senter for handel og handel, og dets innflytelse strakte seg langt utover det gamle n
re Østen.
I Bibelen er Babylon nevnt i både Det gamle og Det nye testamente som et sted for dom og ødeleggelse. Jesajas bok profeterer Babylons fall, og Åpenbaringens bok beskriver endetiden som en tid med babylonsk fangenskap og fremveksten av en stor hore (Babylon) som vil bli ødelagt av Gud.
I dag er stedet for det gamle Babylon. lokalisert i dagens Irak, n
r byen Hillah. Det har blitt gravd ut av arkeologer og regnes som et av de viktigste arkeologiske stedene i verden. Ruinene inkluderer den berømte Ishtar-porten, Nebukadnesar-palasset og Marduk-tempelet, blant andre strukturer. Babylon har også blitt et symbolsk navn for enhver stor og mektig by eller imperium som blir sett på som korrupt og undertrykkende. I denne forstand brukes begrepet "Babylon" ofte metaforisk for å beskrive moderne byer eller samfunn som blir sett på som under kontroll av onde krefter eller som preget av luksus, overskudd og moralsk forfall.