Historien og betydningen av Harakiri i det gamle Japan

Harakiri (også stavet hara-kiri) er et japansk begrep som refererer til handlingen med rituelt selvmord ved avføring, vanligvis utført av samuraier i det gamle Japan. Ordet "harakiri" består av to deler: "hara", som betyr "mage", og "kiri", som betyr "kuttet."

I tradisjonell japansk kultur ble harakiri ansett som en edel og
refull handling for samuraier som hadde mistet sine herre eller hadde blitt van
ret. Det ble sett på som en måte å gjenopprette ens
re og unngå å bringe skam over familien. Ritualet innebar at samuraiene trakk et sverd og gjorde et dypt kutt over sin egen mage, vanligvis rett under brystkassen. Dette ville føre til raskt blodtap og død i løpet av få minutter.

Praksisen med harakiri har stort sett forsvunnet i det moderne Japan, og det regnes nå som en relikvie fra landets føydale fortid. Imidlertid brukes begrepet "harakiri" fortsatt metaforisk for å beskrive enhver handling av stort offer eller selvfornektelse.