Subject-Raising: Et grammatisk fenomen for vektlegging og effekt

Subjektheving er et grammatisk fenomen der et setningselement som normalt ville v
rt gjenstand for en setning i stedet heves til en høyere plassering i setningen, ofte i begynnelsen av setningen. Dette kan forekomme i språk med en rekke grammatiske strukturer, men det er spesielt vanlig i språk med komplekse systemer for kasusmarkering og/eller verboverenskomst. sammenhenger, for eksempel når en relativ klausul brukes som gjenstand for en setning: "Mannen som jeg så i går er min bror." I denne setningen er relativsetningen "hvem jeg så i går" hevet til begynnelsen av setningen og fungerer som subjekt.

På andre språk kan emneheving v
re mer vanlig og kan tjene en rekke formål. For eksempel, på arabisk er det mulig å heve emnet for en setning til begynnelsen av setningen for å fremheve eller aktualisere: «Mannen som skriver brevet er min bror». I denne setningen heves subjektet "mannen" til begynnelsen av setningen for å understreke identiteten til personen som skriver brevet.

Emneheving kan også brukes til å skape en følelse av overraskelse eller uventethet i en setning. For eksempel, på japansk, er det mulig å heve emnet for en setning til begynnelsen av setningen for dramatisk effekt: "Min bror, som jeg trodde var død, dukket opp ved døren." I denne setningen heves subjektet "min bror" til begynnelsen av setningen for å skape en følelse av overraskelse og uventethet.

Samlet sett er emneheving et grammatisk fenomen som kan brukes til å skape en rekke effekter i språket, bl.a. vektlegging, topikalisering og dramatisk effekt. Det er spesielt vanlig i språk med komplekse systemer for kasusmarkering og/eller verboverenskomst, men det kan også forekomme i språk med mer enkle grammatiske strukturer.