Historien og betydningen av Alcaides i middelalderens Iberia

Alcaides (også stavet alcaydes eller alcaidess) er et arkaisk begrep som ble brukt i middelalderens Spania og Portugal for å referere til en høytstående adelsmann eller ridder som tjente som guvernør eller castellan for et slott eller en befestet by. Ordet er avledet fra den arabiske frasen "al-qā'id" (القائد), som betyr "lederen" eller "kommandanten."

I sammenheng med middelalderens Iberia var en alcaide typisk medlem av den lokale adelen eller en ridder som hadde blitt utnevnt av kongen eller en høyere myndighet til å styre og forsvare et bestemt slott eller befestet by. Alkaiden var ansvarlig for å opprettholde orden i slottet eller byen, innkreve skatter og bompenger og lede garnisonen i krigstid.

Stillingen som alcaide var ofte arvelig, med tittelen som gikk fra far til sønn eller bror til bror. Det kan imidlertid også gis som belønning for milit
rtjeneste eller andre former for lojalitet til kronen. I noen tilfeller ble alcaiden utnevnt av kongen selv, i stedet for å bli valgt av den lokale adelen eller ridderne.

I dag brukes begrepet "alcaide" fortsatt i enkelte deler av Spania og Portugal for å referere til et slotts guvernør eller vaktmester, men den har stort sett gått ut av bruk som formell tittel.