Forstå Snellius' lov og dens anvendelser i optikk

Snellius (også kjent som Snells lov eller refraksjonsformelen) er et matematisk forhold som beskriver måten lyset bøyer seg på når det går fra et medium til et annet. Det ble først oppdaget av den nederlandske matematikeren Willebrord Snellius i 1621, og det er et grunnleggende prinsipp for optikk som brukes til å forklare mange fenomener knyttet til lys og syn.

Snelliusloven sier at forholdet mellom sinusene til innfallsvinkelen og brytning er lik forholdet mellom brytningsindeksene til de to mediene. Matematisk kan dette uttrykkes som:

n1 sin i = n2 sin r

hvor n1 og n2 er brytningsindeksene til de to mediene, i er innfallsvinkelen (vinkelen der lyset kommer inn i det andre mediet), og r er brytningsvinkelen (vinkelen som lyset går ut av det andre mediet).

Denne loven har mange viktige anvendelser innen optikk, inkludert beregningen av den kritiske vinkelen (vinkelen som lyset passerer fra et medium til et annet uten å bli brutt), bestemmelsen av bildet dannet av en linse eller speil, og utformingen av optiske systemer som teleskoper og mikroskoper.