Forstå hemming i psykologi: typer og faktorer som påvirker det

Hemming refererer til handlingen med å undertrykke eller hindre noe. I sammenheng med psykologi refererer inhibering til evnen til å kontrollere eller begrense sin egen atferd, tanker eller følelser.

Hemming kan v
re frivillig eller ufrivillig. Frivillig inhibering er når et individ bevisst bestemmer seg for å undertrykke en bestemt tanke eller atferd, mens ufrivillig hemming er når en ytre stimulus eller indre drift får individet til å undertrykke en bestemt tanke eller atferd uten sin bevisste bevissthet eller kontroll.

Det finnes flere typer hemming. , inkludert:

1. Atferdshemming: Dette refererer til evnen til å kontrollere sin egen atferd og avstå fra å delta i visse handlinger som kan v
re sosialt uakseptable eller skadelige.
2. Kognitiv hemming: Dette refererer til evnen til å undertrykke uønskede tanker eller ideer som kan v
re distraherende eller forstyrrende.
3. Emosjonell hemning: Dette refererer til evnen til å regulere og håndtere egne følelser, som å undertrykke følelser av sinne eller tristhet når de ikke er hensiktsmessige.
4. Sosial hemming: Dette refererer til evnen til å tilpasse seg sosiale normer og unngå atferd som kan anses som upassende eller tabu.

Hemming kan hemmes av ulike faktorer, som:

1. Frykt: En person kan v
re redd for å uttrykke tanker eller følelser på grunn av frykt for avvisning, straff eller andre negative konsekvenser.
2. Sosiale normer: En person kan bli påvirket av samfunnsmessige forventninger og unngå visse atferder eller tanker som ikke anses som akseptable.
3. Vaner: En person kan ha inngrodde vaner som hemmer dem fra å engasjere seg i visse atferder eller tanker.
4. Traumer: En person kan ha opplevd traumer i fortiden som har ført til en økt følelse av hemning, noe som gjør det vanskelig for dem å uttrykke seg fritt.
5. Angst: En person kan oppleve angst når de står overfor nye situasjoner eller stimuli, som kan hemme deres evne til å handle eller tenke fritt.