Forstå Dyofysitt-kristologi: Jesu Kristi doble natur

Dyofysitt (fra gresk: δυο, dyos, "to" og φύσις, phýsis, "natur") er et begrep som brukes i kristen teologi for å beskrive Jesu Kristi doble natur, både fullt menneskelig og fullstendig guddommelig. Det er ofte assosiert med den kristologiske l
ren om inkarnasjonen, som hevder at Jesus er både Gud og menneske.

Uttrykket Dyofysitt ble først brukt av de greske kirkefedre, som St. Athanasius og St. Cyril av Alexandria, for å skille mellom deres kristologi fra monofysittene, som mente at Jesus bare hadde én natur, enten guddommelig eller menneskelig. Dyofysittposisjonen understreker at Jesus har to naturer, fullt ut menneskelige og fullstendig guddommelige, men disse naturene er ikke atskilt eller forvirret, men er forent i en enkelt person.

Denne doktrinen ble senere formalisert ved konsilet i Chalcedon i 451 e.Kr., som erkl
rte at Jesus Kristus er "en og samme Kristus, Sønn, Herre, enbåren, som skal anerkjennes i to naturer, uforvirret, uforanderlig, udelelig, uadskillelig" (Kalcedonian Creed). Dyofysittposisjonen har v
rt den dominerende kristologien til de østlige ortodokse og romersk-katolske kirker, mens monofysittene har utviklet sine egne distinkte kristologier.