Pluto: En dvergplanet med en rik geologi og banehistorie

Pluto er en dvergplanet som ligger i de ytre delene av solsystemet. Den ble oppdaget i 1930 av Clyde Tombaugh, og ble opprinnelig ansett for å v
re den niende planeten i solsystemet. Etter oppdagelsen av andre lignende objekter i Kuiperbeltet ble det imidlertid stilt spørsmål ved Plutos status som planet. I 2006 definerte International Astronomical Union (IAU) en planet som et objekt som går i bane rundt solen, har nok masse til å bli avrundet av sin egen tyngdekraft og har ryddet banen for andre objekter. Pluto oppfyller ikke det tredje kriteriet, siden dens bane overlapper med andre objekter i Kuiperbeltet, og den ble derfor omklassifisert som en dvergplanet.

Pluto har en diameter på omtrent 2 374 kilometer, og en omløpsperiode på omtrent 248 jordår. Den har en sv
rt eksentrisk bane, som tar den så n
r som 29,7 astronomiske enheter (AU) fra solen og så langt som 49,3 AU fra solen. En astronomisk enhet er den gjennomsnittlige avstanden mellom jorden og solen. Pluto har en veldig langsom rotasjonsperiode på omtrent 6,4 jorddøgn, og overflatetemperaturen varierer fra -233°C til -213°C.

Pluto har en tynn atmosf
re som hovedsakelig består av nitrogengass, med spor av metan og karbonmonoksid. Atmosf
ren antas å fryse og sublimere (endre direkte fra et fast stoff til en gass) når Pluto beveger seg n
rmere og lenger fra solen. Pluto har også fem kjente måner: Charon, Nix, Hydra, Kerberos og Styx. Charon er den største månen, med en diameter på omtrent 1208 kilometer, og er omtrent halvparten så stor som Pluto.

I 2015 fløy romsonden New Horizons forbi Pluto og dens måner, og ga de første n
rbildene og dataene om dvergplaneten . Oppdraget avslørte en mangfoldig og kompleks geologi, inkludert fjell, daler og til og med bevis på nylig geologisk aktivitet. Pluto fortsetter å bli studert av astronomer som bruker teleskoper og romfartøy, og dens unike sammensetning og bane gjør den til et viktig mål for vitenskapelig forskning i det ytre solsystemet.