Forstå anti-union taktikk på arbeidsplassen

Antiarbeid refererer til retningslinjer eller handlinger som har til hensikt å forhindre eller undergrave dannelsen av fagforeninger eller kollektive forhandlinger. Disse kan omfatte:

1. Anti-fagforeningspropaganda: Arbeidsgivere kan bruke propaganda for å fraråde arbeidere å melde seg inn i fagforeninger, og fremstille fagforeninger som unødvendige eller skadelige.
2. Fagforeningsavbrytelse: Arbeidsgivere kan engasjere seg i fagforeningsavbrytende taktikker, som å sparke arbeidere som støtter fagforeningen, skremme fagforeningsarbeidere eller ansette permanente erstattere for streikende arbeidere.
3. Juridiske utfordringer: Arbeidsgivere kan utfordre lovligheten av fagforeningsorganisasjonsaksjoner eller tariffavtaler i retten.
4. Lover om rett til arbeid: Disse lovene forbyr arbeidsgivere å kreve at arbeidere melder seg inn i en fagforening eller betaler fagforeningskontingent som et vilkår for ansettelse.
5. Ansettelse etter eget ønske: Denne doktrinen tillater arbeidsgivere å si opp arbeidere uansett grunn, inkludert deres støtte til en fagforening.
6. Publikumsmøter for fanget: Arbeidsgivere kan kreve at arbeidere deltar på møter der de blir presentert for fagforeningsfiendtlig propaganda.
7. Ansette faste vikarer: Arbeidsgivere kan ansette nye arbeidere for å erstatte streikende arbeidere, noe som gjør det vanskelig for de streikende å få tilbake jobben.
8. Saksøke fagforeningen: Arbeidsgivere kan saksøke fagforeningen for erstatning med påstand om at fagforeningens handlinger har påført dem økonomisk skade.
9. Truer med å flytte bedriften: Arbeidsgivere kan true med å flytte bedriften til et annet sted hvis arbeiderne stemmer for fagforening.
10. Trusler og tvang: Arbeidsgivere kan bruke trusler og tvang for å fraråde arbeidere å støtte fagforeningen, for eksempel ved å true med å sparke arbeidere som støtter fagforeningen eller ved å skape et fiendtlig arbeidsmiljø.